1880-tallet er en overgangstid i Norge. Kongemakta fikk et skudd for baugen for tre år siden, da Venstre gikk seirende ut av riksrettsstriden mot den svenske kongemakta og Høyre, der den konservative statsministeren Christian August Selmer ble fradømt sitt embete og erstattet av venstremannen Johan Sverdrup. Sverdrup balanserer mellom kongetro konservative og sine mer radikale partifeller, som dominerer partiapparatet. Han er sterk og karismatisk, men også kontroversiell og upopulær.
Kampen om hvilke verdier som skal prege samfunnet river den lille offentligheten i Kristiania fram og tilbake. Det er tiden for fire store; Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Særlig Ibsen skaper rabalder med samfunnskritiske stykker som Et dukkekjem, Gjengangere og En folkefiende.
Bohemene slutter seg til den litterære retningen kjent som naturalismen, kjent for nådeløs skildring av tilværelsens elendighet kombinert med en like nådeløs determinisme. Viktige inspirasjonskilder fra utlandet er Georg Brandes og Emile Zola.
Ting i tiden:Norsk Kvindesags-Forening ble stifta i 1884. Viktige saker er stemmerett på linje med menn og råderett over egen inntekt.
Venstre sto splitta i spørsmålet om dikterlønn til Alexander Kielland. Sammen med Høyre sikra moderate venstrefolk flertall mot dikterlønn, først i 1885, senere i 1886.
Landsmålet får status som riksspråk i 1885.
I 1886 kom anslagene mot den offentlige sedelighet og moral som perler på en snor. Først ute var Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen, som prompte ble beslaglagt (senere utgitt på nytt under navnet Julefortellinger av H.J. og beslaglagt igjen). Christian Krohgs roman Albertine fulgte hakk i hæl. (Arne Garborg, stakkar, skapte ikke like stor skandale med sin Mannfolk, og så seg nødt til å skrive til justisministeren og be om å bli tiltalt etter den samme loven som Krogh.)
Norskdomsrørsle, med dertil hørende krav om oppløsning av unionen med Sverige, lekmannskristendom og avholdsrørsle har vind i seilene. Det er tvilsomt i hvilken grad de sistnevnte nyter stor oppslutning i bohemens rekker.
Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887.
Kampen om hvilke verdier som skal prege samfunnet river den lille offentligheten i Kristiania fram og tilbake. Det er tiden for fire store; Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie. Særlig Ibsen skaper rabalder med samfunnskritiske stykker som Et dukkekjem, Gjengangere og En folkefiende.
Bohemene slutter seg til den litterære retningen kjent som naturalismen, kjent for nådeløs skildring av tilværelsens elendighet kombinert med en like nådeløs determinisme. Viktige inspirasjonskilder fra utlandet er Georg Brandes og Emile Zola.
Ting i tiden:Norsk Kvindesags-Forening ble stifta i 1884. Viktige saker er stemmerett på linje med menn og råderett over egen inntekt.
Venstre sto splitta i spørsmålet om dikterlønn til Alexander Kielland. Sammen med Høyre sikra moderate venstrefolk flertall mot dikterlønn, først i 1885, senere i 1886.
Landsmålet får status som riksspråk i 1885.
I 1886 kom anslagene mot den offentlige sedelighet og moral som perler på en snor. Først ute var Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen, som prompte ble beslaglagt (senere utgitt på nytt under navnet Julefortellinger av H.J. og beslaglagt igjen). Christian Krohgs roman Albertine fulgte hakk i hæl. (Arne Garborg, stakkar, skapte ikke like stor skandale med sin Mannfolk, og så seg nødt til å skrive til justisministeren og be om å bli tiltalt etter den samme loven som Krogh.)
Norskdomsrørsle, med dertil hørende krav om oppløsning av unionen med Sverige, lekmannskristendom og avholdsrørsle har vind i seilene. Det er tvilsomt i hvilken grad de sistnevnte nyter stor oppslutning i bohemens rekker.
Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar